Lesetid: 1 minutt. Jeg deler noen tanker om hvordan man prissetter seg selv og hvorfor det i grunnen er litt ubehagelig å gjøre.

Hva er jeg verdt?

Det er et forholdsvis ubehagelige spørsmål å stille seg selv. Det handler selvfølgelig ikke om hva jeg er verdt som menneske eller noe i den duren, men hva er jeg verdt som fotograf? Hva er jeg verdt som filmskaper?

Jeg har ingen formell utdanning men er 100% selvlært. Riktignok begynte foto-spiren da jeg var 14 år, så jeg har håndtert kameraer ganske lenge nå. Filminteressen startet for alvor rundt begynnelsen av 20-årene. Jeg har tatt et to-dagers kurs i Final Cut Pro X, et program jeg kunne godt før det kurset men nå kan enda bedre. Jeg oppdaterer meg jevnlig på nye ferdigheter, ser timevis med opplæringsmateriale på Youtube og tester ut ting selv. Fotograf er ikke en beskyttet tittel som du må ha gått en skole for å kunne kalle deg, men likevel – når er man “der”?

Det begynner å komme oppdrag og det er jeg selv som setter prisen. Det synes jeg er kjempevanskelig og nesten over i litt flaut av og til. Skal jeg liksom kreve flere tusenlapper for mitt arbeid? Hvordan vet jeg egentlig om det er bra nok? Kanskje de bare sier det er bra nok fordi de vil være hyggelige?

Det er noe annet når man har en utdanning og blir ansatt av en arbeidsgiver, da kan man alltids rote det litt til her og der men i det man ansettes er man på en måte ansett som god nok. Ja, det er klart, ikke alle føler det sånn. Man kan selvfølgelig gå på mange av de samme følelsene som jeg beskriver her, som vanlig arbeidstaker. Men ofte setter man i hvert fall kanskje ikke prisen på sitt eget arbeid selv. Det er det jeg finner ubehagelig.

Jeg vender meg sikkert til det. Men det å kunne lage en film og ta betalt for det, er på en måte forbehold de virkelig flinke. Film er ofte veldig dyrt å kjøpe, gjerne fordi at for å få til en skikkelig proff film må du ha flere enn bare én filmskaper. Du har en kameraoperatør, en lystekniker, en lydtekniker, en klipper og en regissør feks. De forskjellige medlemmene av teamet har gjerne gått hver sin utdanning på sine fagfelt. De bruker profesjonelle filmkameraer, ikke hybridkameraer slik det jeg har. Selv om de lager gode hybrider, er det ingen hybrid som kommer på nivå med rene videokameraer.

Jeg prøver selvfølgelig å ikke sammenligne meg med de jeg beskriver over her, verken på pris eller forventninger. Det er jo sånn at dersom man vil ha hele det teamet jeg beskriver over, så må man betale for det også. Hos meg får man betraktelig lavere pris. Likevel synes jeg det er veldig vanskelig å vite hva jeg skal ta, eller sagt på annen måte: hva jeg er verdt.

Leave a Reply