Fonneland Film&Foto

Lyd og farge – ikke «helt der» enda

Lesetid: 1 minutt.

Jeg skrev for en tid tilbake at de som vil følge denne bloggen, kommer til å få et innblikk i hvordan veien er fra hobby til noe som blir (eller ikke blir) en jobb man kan ha som ekstrainntekt.

Jeg har vel ikke blottlagt alt som har gått imot og alt jeg har klødd meg i hodet av, men i dag skal jeg dele litt motgang. Det er en del ting som skiller profesjonelle filmer fra amatørfilmer og min ambisjon er å klatre opp på profesjonelt nivå. I mine øyne ser resultatene fortsatt for mye ut som en amatørs verk. Og det er jo ikke så langt fra sannheten, for så vidt.

Farge og lyd er ikke der det bør være, og disse tingene er avgjørende. Fargeredigering har jeg nesten utstyr godt nok til å skulle kunne fikse nå, men jeg ser at jeg må ha en liten dings som hjelper til med fargekalibreringen i etterarbeidet. 

I tillegg til kalibreringskortet, må jeg sette meg med Youtube og lære det enda bedre i Final Cut. Hvis fargene er gærne, er alt galt.

Så er det lyd. Det er så enkelt som det er vanskelig: mikrofonen må plasseres så nærme lydkilden (feks munnen til den som snakker) som mulig. Jeg har to trådløse mygger som oppfyller dette. I tillegg har jeg en mikrofon som står på kameraet men den er som regel alt for langt unna og problemene melder seg med en gang det er flere enn én som skal snakke. Lyden blir kornete og dårlig, det er for mye bakgrunnsstøy og det hele høres forholdsvis elendig ut.

Man må også mestre hvordan mikrofonen skal stilles inn, hvor sensitiv den skal være osv. Foreløpig imponerer jeg ikke meg selv.

Det blir en tur til fotobutikk for å kjøpe kalibreringskort for farge gitt. Jeg må også se på noe tilleggsutstyr som kan ta opp lyd, kanskje ekstern lyd. Og jeg må vurdere et kurs. Lyd er vanskelig. Synd det er så himla viktig…

Neida, så – foreløpig er det fortsatt slik at det står mest på «ut» kontoen i dette firmaet. Men, jeg er fortsatt inne i mitt første år.

 

%d bloggere liker dette: