Lesetid: 6 minutter. Mange bilder, flere tidligere upublisert.

I helgen har jeg debutert som foto – og videograf i bryllup. Det må jeg si gav mersmak! Jeg ble kontaktet av en felles venn for noen måneder siden, der hun fortalte at Karin & Eirik skulle gifte seg og at de hadde planer om å droppe fotograf. De skulle be folk ta bilder med mobiltelefonene sine, så vår venn Heidi lurte på om jeg kanskje hadde lyst til å prøve meg? Og ja, forresten; bryllupet skulle finne sted på Nordseter ovenfor Lillehammer, den 5. september.

Skal vi se, fjellbryllup akkurat i det sommeren er i ferd med å vike for høsten så man får litt farger fra begge årstider, vielse i Nordseter fjellkirke – om jeg kunne tenke meg å være der? Eh – JATAKK!!!

Jeg var innom kirken fredagen før bryllupet. Det var supert fotovær bortsett fra en skikkelig heftig skur som varte ca halvannen time. Jeg og kameraet måtte evakuere inn i bilen og høre på Filmmusikk med Wolfgang Wee mens vi ventet på bedre tider så dronen kunne lette og fly seg noen runder rundt kirken.

Jeg gjorde mye research før bryllupet, tittet blant annet på “behind the scenes” dokumentar om bryllupsfilm fra USA. Der noterte jeg meg noen obligatoriske bilder/filmsekvenser som må med; kjolen på henger, kjolen kles på bruden, brudens hår blir til, brudens sminke, brudgommen fikser det han skal ha i halsen (slips, sløyfe, ect), brudgommen tar på jakka, brudgommen tar på skoene, det skåles, det vandres i kirke, det sies “ja”, det kysses (mange ganger), det klappes, ringene, sløret, husk å skyte alt i 60 bilder per sekund da det skal spilles av i sakte film. Puh. OK.

Kjolebildet!
Påkledningen denne dagen er et helt spesielt øyeblikk. Det er hyggelig å ha det festet til bilder så man kan se tilbake på det i ettertid.

En gedigen strek i regninga oppsto fredag ettermiddag/ kveld da jeg innså at gimbal’en jeg har handlet ikke fungerer som den skal. Jeg har stusset litt på den, det har vært en litt rar lyd og en form for motstand i den ene motoren. Jeg har tenkt at den skulle være sånn siden den var helt ny, men etter nøye googling og mye testing fant jeg imidlertid ut at den sannsynligvis ikke er som den skal. Dette brukte jeg hele fredag kveld på, så jeg kom sent i seng og var litt stresset for min manglende stabilisering til filming av den store dagen. Men sånn er livet, teknikken svikter av og til. Da må man jobbe rundt det. Det ble noen timers søvn, selv om det var en litt urolig natt. Jeg trøstet meg med at jeg sikkert ikke var den eneste.

Dette bildet ble tatt av meg mens jeg brukte “fiskestanga”, aka Easy rig til å stabilisere kameraet med. Jeg må si at det er en skikkelig deilig latmannsrigg! All vekt hviler på ryggen i stedet for på armene. Kameraet henger bare der og kan styres med lillefingeren. Man ser ut som en Nerd (med stor N ja) men man har det behagelig og kameraet er stabilt, i hvert fall når man står stille.

Jeg hadde vært og tittet på location dagen før, så jeg var forberedt hva gjaldt klær til meg selv. Akkurat det er jeg veldig fornøyd med, skulle tro jeg hadde gjort dette hundre ganger før. Jeg ønsket selvfølgelig ikke å skille meg nevneverdig ut i bryllupet (bortsett fra den sinnsyke riggen jeg fløy rundt med på ryggen den morgenen, den var ikke med inn i kirken altså), så jeg gikk pent kledd – riktignok i bukse og ikke kjole, da det gjør det enklere med visse krumspring og filming fra lav høyde osv. Men så fort vielsen var over, skiftet jeg til turklær. Jeg hadde nemlig planer om å vasse i myr og krabbe i lyng – og det gjorde jeg til gangs. Da shooten var over, var jeg klissvåt og det surklet vann i skoene. Sokkene kunne vris opp og det eneste som var tørt, var kameraet. Brudeparet hadde satt fram gummistøvler til seg selv, men glemte dem. Så bruden lånte mine ekstrasko for kvelden, de kom godt med for de ble også senket i myr. Slurp-slurp hørte man for hvert steg man tok. Jeg følte meg litt stusselig kledd i forhold til resten av gjengen jeg var på fotoshoot med, men pytt – ingen av dem krabbet rundt i myra. Dessuten befant jeg meg på riktig side av kameraet, med unntak av en og annen iPhone.

Brudens forlover knipset dette bildet og la det ut på Instagram under teksten “kan du finne fotografen”. Jeg lå og krabbet på bakken på andre siden av en liten vik og bildene som ble foreviget akkurat her var vel de beste fra dagen.

For å vise hvordan det øyeblikket så ut fra min posisjon, legger jeg ved dette:

I bakgrunnen var det mørke og dramatiske tordenskyer som var elskverdige nok til å holde seg der, i steden for å ta med seg varene sine og slippe det i hodene våre. Det skapte en magisk bakgrunn. Hos oss var det lett skylag som sola såvidt trengte gjennom, men ikke helt. Det hadde nettopp regnet så bakken var våt og glinsende, noe sola bidro til å fremheve med de strålene den fikk sendt gjennom skyene. Jeg har ingen planer om å spille i lotto på en stund, da jeg har brukt opp flaksen min på dette været, stedet og brudeparet. Jeg kunne faktisk ikke vært heldigere med været og timingen for denne fotoshooten.

Mens jeg løp, krabbet, sto på knærne eller vasset i myra, hjalp forloverne til med både reflektorskjerm, brudeslør, drikke og med å knipse bilder av fotografen (i de sekunder jeg sto stille). Her har hun fanget øyeblikket da jeg jobbet med ringene. Obligatorisk ring-foto pågår:

Godt kledd for anledningen. De andre snakket om at det var litt kaldt, jeg merket ikke noe særlig til det.

Og gjennom apparatet mitt så øyeblikket slik ut:

Ringene må med.

Det er et privilegium å være bryllupsfotograf, fant jeg ut. Det er en dag der brudeparet er stjerner og senter i dette universet som gjelder der og da. Alle vil ha en bit av dem, som regel er det mange gjester og jeg husker fra mitt eget bryllup at det ble litt lite tid til hver enkelt. Men fotografen får æren av å tilbringe parets første par timer som nygift, sammen med dem. Stemningen er helt spesiell, det er glede og romantikk og fest. Det gir energi og god følelse hos alle, og det er veldig kult å få anledning til å forevige disse spesielle øyeblikkene.

En forlover skal også jobbe litt under fotoshooten!
Brudens andre forlover sørget for god drikke og stemning. Korken forsvant!

Et annet obligatorisk bilde er buketten. Den har noen brukt lang tid på å få perfekt til den store dagen, så det er viktig at den lever videre i bildene etterpå. Det finnes mange måter å gi de vakre blomstene og ikke minst de flinke folkene som setter dem sammen, sin tid i rampelyset på. Jeg valgte disse tre løsningene for blomsterfoto:

Buketten i fokus og brudeparet uskarpt i bakgrunnen synes jeg er et lekkert bryllupsfoto.
Buketten lå på bordet under festen og der knipset jeg dette bildet av den. Sammen med pynten lå også en fluefiskestang, da spesielt brudgommen er en ihuga fisker.
Buketten er som regel inspirert av sesongens blomster, denne var intet unntak. Den kledde derfor godt å få stå for seg selv i vakre omgivelser på fjellet, slik at den kom til sin rett i naturen.

Etter at fotoshooten var over, raste jeg avgårde i forkant av brudeparet slik at jeg fikk øyeblikket da de ankom festen på film. Deretter bar det inn på rommet for å skifte klær igjen, og så forsvant jeg fra selskapet en liten stund. Jeg hadde nemlig en plan som brudeparet ikke visste om. Slik jeg har forstått det, er dette en “greie” i USA men ikke så vanlig her i landet. Konseptet går ut på at videografen hurtig-redigerer noe av dagens materiale og viser det i selskapet samme kveld. Idéen er genial – brudeparet får gjenoppleve forberedelsene og vielsen, og de får se hvordan de så ut. Folk begynner å bli i farta og man er allerede ganske rørt, så en slik filmsnutt kan gi kvelden et skikkelig løft.

Det innebærer en hel del jobb på særdeles kort tid, arbeid som egentlig er veldig tidrekvende. Dette var noe jeg ønsket å teste for å se om jeg kan tilby det til kunder senere, og la meg bare si det sånn: det ble en suksess! I forkant hadde jeg laget en mal i Final Cut, en tidslinje der alle overganger, musikk, timing og planlegging var ferdig. Jeg visste akkurat hvilke øyeblikk jeg var ute etter og hvor mange sekunder hvert klipp skulle vare. Dermed var det bare å lime inn riktig klipp på riktig sted og lagre. Jeg brukte halvannen intensiv time på å sette sammen filmen som varte i to minutter. Det var virkelig ni-redigering, jeg jobbet så fort jeg kunne men uten at det skulle gå for mye ut over resultatet.

Dette fikk jeg mye gode tilbakemeldinger på. Folk var imponert over effektiviteten og lurte på hvordan jeg hadde laget en film som kunne vises så fort. Flere kom til meg og sa at konseptet var helt genialt, men at de aldri hadde verken opplevd eller tenkt på det før. “Man sitter jo der og er god og full, også får man se det på nytt så fort – det er helt kanon” var det en som sa.

For å oppsummere dagen litt, selv om det er mye mer jeg kunne skrevet om, så er jeg veldig fornøyd. Jeg er fornøyd med de offisielle bildene og kvaliteten på dem. Jeg har ikke begynt på hovedfilmen enda, så den må du spørre meg om senere. Jeg var superfornøyd med mottakelsen på hurtig-filmen. Hovedfilmen inneholder mye materiale og vil ta lang tid – men bryllupsfilm skal det bli!

Bryllup var superstas å være fotograf og videograf i og dette har jeg virkelig lyst til å gjøre mer av. Kameraet egner seg svært godt, da det kan svitsjes fort mellom film – og fotomodus, og begge deler lager veldig god kvalitet. Konklusjonen er at dette vil jeg mer enn gjerne fortsette med, og jeg er godt fornøyd med debuten.

Avslutningsvis følger et godt knippe av dagens bilder:

Leave a Reply