Lesetid: under 2 min.

Det er mye å tenke på når man starter opp for seg selv. Jeg har drevet enkeltmannsforetak før, da var jeg dykkerinstruktør. Det var lett og ukomplisert, jeg trengte ikke å gjøre så mye. Dykkerskolene bruker frilands instruktører og ikke faste ansatte, så den eneste grunnen til at jeg trengte firma var at det var måten de gjorde det på. Jeg jobbet for Dykkersport og Hydra (som ikke eksisterer lenger) og fikk oppdrag hele tiden. Firmaet var bare en måte å løse betaling på, så de slapp å ha en gjeng instruktører ansatt. Skolene hadde selvfølgelig alt man trengte: utstyr, lokaler, elever, kursene gikk sin gang, osv. Jeg bare møtte opp til dekket bord, instruerte og sendte faktura, ferdig med dass.

Instruktør på Gran Canaria. Filmkameraet var selvfølgelig med! Filmingen har vært med meg i mange år – det var på tide å ta det et steg lenger.

Nå er alt annerledes. Jeg må skaffe oppdragene selv, alt utstyr står jeg for på egen hånd. Jeg må drifte hele bøtteballetten fra A til Å, ingen serverer meg noe på et fat og alt er opp til meg.

Nikon/Atomos symbiosen

Utstyrsparken har vokst. I bunn av det hele, som grunnmuren for alt, ligger kamerahuset Nikon Z6. Det er Nikons første speilløse kamera som er laget med tanke på film, det tar opp konkurransen med noen kjente merker som har vært i markedet med filmbaserte speilløse kameraer i noen år nå; eksempelvis Sony med sin A-serie og Panasonic med bestselgeren GH5. Jeg for min del var lett å sjarmere for Nikon som var mitt første merke. Man vender gjerne tilbake til opprinnelsen. På min konfirmasjon lå et Nikon speilrefleks, det var den gangen vi drev med filmrull og måtte bestemme ISO og antall bilder på forhånd.

Nikon har valgt å samarbeide med Atomos som produserer eksterne filmopptakere (external recorder) og den jeg har fått kloa i kalles Ninja 5 – eller Ninja V som de kaller den. Det er litt som en lydopptaker, bare for film. Den inneholder en monitor (skjerm) og via en HDMI-kabel utnytter den Nikonens egenskaper til det fulle. Med andre ord er det egentlig ikke Nikonen som tar opp filmen, men Atomosen. De to er som en symbiose som utnytter hverandre til det beste for begge. Vinn-vinn.

Sammen produserer de film i RAW-format, hvilket betyr at man kan og må endre veldig mye i etterkant med mindre man legger inn forhåndsdefinerte innstillinger. Når opptaket er avsluttet, ligger filen som med et grått teppe over seg og ser heller trist ut. Men så kommer den tredje partneren i miksen: Apple Final Cut Pro X. Fram fra skyggene kommer farger så crispe at det kan glede enhver nerd:

RAW film før/ etter fargeredigering i Final Cut. Selv fargerike damer kan se en tanke grå og triste ut ved første øyekast. Men så!

Forsikring, kurs og masse gadgets

I tillegg til symbiosen Nikon+Atomos, har jeg ekstrakameraer, stativer, easy rig (en ryggsekk med “fiskestang” over hodet, som kameraet henger i), lys, mikrofoner, osv osv osv. Så alt i alt er jeg oppe i en liten utstyrspark nå. Dermed måtte jeg få ut finger’n og forsikre det hele, men det viser seg å være en dyr affære. If Forsikring skal ha 11 000 i året (!!!) for å forsikre sakene, hvilket jeg synes er i overkant. Så nå sitter jeg og leter etter firmaer som forsikrer filmfolk og har det som spesialitet.

Dronen må ha egen ansvarsforsikring for å møte kravene for å kvalifisere som droneoperatør i kategori RO1 hos Luftfartstilsynet.

I tillegg føler jeg at jeg kan ha behov for et en-til-en kurs med en dreven fotograf, slik at jeg får alle innstillinger helt 100% i både kamera, Atomos og Final Cut. Jeg synes fortsatt det er rom for forbedring på arbeidet jeg gjør men det begynner å ligne på noe.

Utgifter har jeg med andre ord nok av. Forhåpentligvis kommer inntektene snart også, i mellomtiden trener jeg med utstyret og prøver å perfeksjonere resultatene mer og mer.

Leave a Reply