Kabeltrekking i båt - VM i knot - Fonneland Film&Foto

I dag har det virkelig vært en maritim dag! Jeg har holdt på i båten i timevis. Vi har faktisk slåss, båten og jeg. Jeg er til vanlig veldig glad i den, så det som har skjedd i dag er et unntak og vi er venner igjen nå. Dette var rett og slett VM i knot.

Dette var altså dagens prosjekt. Ny svinger/ sonar til ekkoloddet. Problemet er bare at den skal snakke med skjermen da, som er helt foran i båten. Så den *#%$!!& kabelen måtte trekkes inni skroget, helt fram.

Men jeg skulle altså bytte svingeren til ekkoloddet, eller sonaren om du vil. Det er den lille dingsen som sitter bak på hekken og som sender signaler ned i havet, også tar den imot ekkoene fra det signalet. Det tolker den slik at man får bilder av bunnforhold, fisk, vrak og annet moro på skjermen i båten. Jeg er veldig glad i ekkoloddet, så det var ikke noe tema å la være og skifte svingeren da den tok kvelden. I dette innlegget bruker jeg ordene “svinger” og “sonar” om hverandre, sorry – men det dreier seg altså om den dingsen jeg her har beskrevet.

Da jeg bestilte ny på messa, sa han jeg kjøpte hos at jeg kunne kappe den kabelen som lå der og skjøte den med en spesiell kabelskjøt. Jeg vurderte det, men landet på at det beste måtte være å skifte hele greia, kabel og alt. Det må da være bedre med intakt kabel. For at ekkoloddet skal funke, må det nødvendigvis være kommunikasjon mellom sonar og skjerm. Synd det er så lang vei imellom de to…

Denne var heller ikke lett å få av. Den ble bøyd i prosessen, men jeg retter den ut igjen og bryr meg uansett ikke så voldsomt om hvordan den ser ut. Den skjermer hullet der kabelen går inn i skroget, for vann og skitt.

Da dekselet omsider var av, så det slik ut. Jeg må med andre ord finne noe vanntette greier å fylle det hullet med før jeg setter dekselet på igjen. Det skal ikke være mulig for vannet å trenge gjennom her. Det var en eller annen form for masse, sikkert noe vanntett silikon eller lignende. Sikaflex, tipses jeg om etter publisering av innlegget.

Etter å ha tatt av dekselet og fjernet massen, så det slik ut. Det var god plass til å få kontaktene gjennom, heldigvis.

Så, jeg fikk tips om å bruke “hyssing” til å feste i kontakten før jeg dro den gamle ut gjennom skroget. På den måten ville hyssingen følge med og man kunne feste den nye kabelen i hyssingen og dra den tilbake. Det ville være lurt å tape kontakten med el-tape slik at den ble mest mulig jevn så den ikke henger seg opp.

Flere gode tanker der altså! Problemet dukket opp da jeg tok ordet “hyssing” litt for bokstavelig og valgte en stusselig, tynn… ja, hyssing. Det viste seg nemlig at det var veldig enkelt å dra den gamle ledningen ut og da tenkte jeg at det ville være like enkelt andre vei. Så feil kan man altså ta.

Dette dekselet sitter bak styrekonsollen. Det må skrus av for å få tilgang til baksiden av ekkoloddet.

Jeg tok ut en kontakt og oppdaget en ny kontakt der inne. Hmm, tok jeg riktig tro?

Ja, det sto “sonar” der. Den andre heter “pwr” som jeg tipper står for “power”. Da var det den jeg skulle skifte. Flaks.

Er den lik den nye? Tjaaa, nesten helt. Det ser likt nok ut! Det skal være den samme. Gir gass.

Sånn, flott altså. Den lille stusselige hyssingen knyttet fast til den gamle kontakten, deretter på med el-tape.

Mesterverket ferdig, gammel kontakt tapet jevn med el-tape og hyssing festet i enden. Når jeg så drar denne ledningen fra andre siden, kommer hyssingen med og jeg kan dra ny kabel inn igjen.

Jeg trodde det ville bli vanskelig, men det var utrolig lett å dra ut den gamle kabelen. Svisj sa det, så var den ute og hyssingen hadde vært med på ferden.

Tjoho! Her henger hyssingen, klar til å gjøre det mulig å trekke ny kabel. Eller, klar til å ryke og nesten skape full katastrofe.

Så til problemet som skulle ta store deler av dagen: Hyssingen tålte selvfølgelig ingenting og den røk ved første korsvei den nye kabelen møtte på sin vei gjennom skroget. Og for å si det sånn; det viste seg å være mange korsveier der!

Den nye sonaren. Legg også merke til mine fantastiske fiskeslippers i bakgrunnen. De er nydelige båtslippers. Fruen hater dem, men jeg mener det er stil.

Så var det på tide å gjøre operasjonen motsatt, festet ny kontakt og skulle altså dra i hyssingen fra andre siden, fremme ved styrekonsollen.

Jeg la den nye klar og gikk for å trekke.

Jeg kjente fort at hyssingen ikke kom til å holde. Hvis jeg hadde mistet den inni skroget, ville jeg fått et stort problem for det er ikke mulig å komme til alle steder. Jeg tror ledningene som ligger der må være lagt før båten er ordentlig satt sammen, for jeg skjønner i hvert fall ikke hvordan man ellers kommer til inni der. Så – hyssing er veien! Da den selvfølgelig røk, tenkte jeg at nå har jeg virkelig lagt egget og blir nødt til å trekke den kabelen et helt annet sted. Men, miraklenes tid er ikke forbi og jeg fikk tak i den igjen, ved å fjerne et deksel et annet sted og nesten sette fast hode og skulder i veggen på båten. Dette er ikke en jobb for de med klaustrofobi eller frykt for å sette seg fast… Armen måtte lirkes inn og lirkes forsiktig ut igjen, hode og skulder trøkka inn og ned for å se.

Etter en hel del banning og sverting, masse skraper på armene og enda flere gloser som ikke egner seg på trykk, ble jeg tvunget til å ta en pause fordi jeg skulle på trening. Da fikk jeg åpenbart litt etterlengtet oksygen til hjernen, for jeg kom på at jeg selvfølgelig bare måtte bytte ut hyssingen med et sterkere tau. Det gikk litt treigt der altså. Så etter trening festet jeg hyssingen til et sterkere tau og lirket det gjennom.

Hjernen fungerer dårligere når man blir irritert (les: forbanna). Dette var selvfølgelig løsningen! Vekk med kontakt og ledning, på med nytt tau.

Avgjørende øyeblikk! Lar det seg gjøre å lirke det nye tauet gjennom uten at hyssingen ryker på nytt og forsvinner?

Jeg åpnet alle deksler jeg kunne og tok meg fram steg for steg i skroget. Jeg hadde hue godt nedi det hullet der den store grå varmekabelen der går. Først inn med arm og skulder, så ned med hodet. Et par ganger kjente jeg at jeg satt fast men da gjelder det å lirke seg ut igjen. Jeg var nødt til å strekke armen langt ned for å få tak i den hyssingen.

Det var deilig når den rosa snoren kom til syne altså.

Det er fantastisk trangt i båt altså. Skarpe kanter er det også. Og ingen steder å sette føttene eller legge seg ned. I det hele tatt – VM I KNOT!

Yesssss. Der var håpet tent igjen! Kanskje det går.

Så etter å ha reddet hyssing-situasjonen var jeg klar til å begynne på nytt. Jeg tapet kontakten på samme måte og sørget for at den rosa snoren satt skikkelig godt. Den er glatt og sterk, så den burde passe til jobben syntes jeg. Det begynte å bli kaldt, jeg var sliten og eksepsjonelt drittlei av å knote rundt i det trange skroget, så planen var å bruke rå fysisk makt. Jeg tenkte at jeg bare drar så hardt jeg kan, så kommer den sikkert gjennom.

Inn i skroget igjen, og så: HAL I OG DRA! Gleden var stor hver gang jeg fikk tak i kontakten og kunne jobbe meg videre til neste steg. Til slutt kunne jeg dra den helt gjennom og ut til skjermen.

Jeg har som vanlig hørt på Wolfgang Wee med hans fantastiske radioprogram “Filmmusikk” på NRK Klassisk. I dag hørte jeg på hans nyeste program, der han spiller musikk fra krigsfilmer på 90 – og 2000-tallet. Akkurat i det øyeblikket kontakten kom fram til målet sitt og jeg fikk tak i den etter flere timers slit, gikk det noe “vi vant krigen”- aktig musikk i ørene mine. Det var litt av en timing, skikkelig seiersmusikk! Det passet utrolig godt med følelsen av å endelig få tak i den forbanna kontakten på riktig side. Jeg hadde vunnet min egen lille krig akkurat da følte jeg.

Så til monteringen av selve sonaren. Det viste seg at for å gjøre det helt korrekt, var jeg egentlig nødt til å fjerne et lite feste og bytte det med et nytt. Men da må jeg skru i skroget, under vannlinjen. Det er jeg skikkelig ukomfortabel med, så foreløpig har jeg laget en hurtigløsning som ikke innebærer å skifte festet. Jeg skal snakke med Distriktets Båtbutikk om det, kanskje er det tryggere enn jeg tror. Jeg har jo tidligere brukt to-komponent epoxysparkel til å fikse skader under vannlinjen, så jeg kan for så vidt gjøre det her også. Men jeg vil helst dobbeltsjekke det. Enn så lenge funker denne løsningen.

Sprekkene har blitt større i løpet av vinteren.

Svingeren ble begrodd i fjor fordi båten lå så lenge uten tilsyn mens vi var på Ullevål. Det ble mange uker uten bruk og da gror det skikkelig.

Det er denne jeg ikke tør skifte enda. Jeg kappet den gamle kabelen og la den nye utenfor.

Det gamle festet passer til den nye sonaren.

Ny på plass! (jada, jeg skal feste ledningen skikkelig)

Etter å ha fått på plass ny svinger, satte jeg på plass baugpropellen igjen. Den var skikkelig begrodd før jeg fikset den, nå ser den strøken ut! Klar til å hjelpe en latsabb som ikke gidder å legge til uten.